Hvordan påvirker pengespill hjernen?

Menneskeheten styres av en symbiose mellom hjerneaktivitet og fysiologiske finurligheter, der alt vi gjør i den fysiske verden påvirker nervesystemet og tankegangen – samt vice versa. Dermed bør det ikke komme som noen overraskelse at også underholdningen vi koser oss med på fritiden kan (og vil) påvirke hjernen vår. Dagens artikkel skal gå inn på forholdet mellom pengespill og prosessene som foregår i hjernen mens man nyter den nervepirrende spenningen. Forhåpentligvis vil en dypere forståelse for denne innviklede balansen mellom underholdning og kjemiske prosesser i hodet styrke ståstedet ditt og sørge for at du ikke går i samme felle som utallige mennesker før deg!

Belønningssystemet og dopamin

Først og fremst skal du vite at den deilige følelsen som man kjenner i kroppen etter å ha vunnet en konkurranse eller oppnådd ett av sine mål, er konsekvensen av et kjemisk stoff som utløses i hjernen. Her snakker vi om dopamin, et såkalt signalstoff som skilles ut av spesielle nerveceller og fører til velbehag og glede – slik signaliserer hjernen at du (kroppen) har gjort noe bra, noe den likte, og at du derfor bør fortsette med dette. Man kaller dette for «belønningssystemet», som altså trener opp underbevisstheten til å gjenta nøyaktig samme handling. Sett ut fra evolusjonens standpunkt, er dette en meget positiv mekanisme som driver menneskeheten fremover. Derimot har vi dessverre også lært oss å lure hjernen til å utløse dopamin oftere, ved hjelp av narkotiske stoffer og spesielle handlinger som ofte er destruktive.

• Narkotika tvinger hjernen til å utløse dopamin, derfor føler man «lykke» når man inntar slike stoffer – deretter kjenner man trangen til å ta stoffet stadig oftere, i jakten på samme behagelige følelse. Omtrent all narkotikaavhengighet fungerer på denne måten.

Spilleavhengighet er dessverre i samme kategori, siden det er snakk om nøyaktig de samme prosessene – med dopamin i sentrum av det hele. Hver gang du snurrer hjulene på en spilleautomat og treffer lukrative vinnerkombinasjoner, vil hjernen utløse dopamin og be deg om å spille videre. Derfor er det ekstremt viktig å ta betydelige pauser fra underholdningen. Hvis man ikke tar slike forbehold, er det fort gjort å føle seg ulykkelig når man stenger pengespillene og stopper økten.

Hjernens struktur påvirker beslutningene våre

Vi skal ikke fordype oss altfor mye i anatomi og hvordan hjernen er bygd, men det er viktig å nevne én viktig detalj som påvirker beslutningsprosessene våre. Rett bak pannen din finner du nemlig noe som heter «prefrontal cortex», et organisk sentrum for evaluering og analyser – der tas alle dine tidligere erfaringer inn i regnestykket, kombineres med impulser fra andre deler av hjernen og blandes med sansene dine, for slik å ta en beslutning, med fokus på antatte konsekvenser. Forvirrende? La oss ta det igjen; prefrontal cortex er et område i hjernen som har ansvaret for beslutningene vi tar. Merk forresten at dette området ikke er fullt utviklet før du er langt inne i 20-årene – dette er grunnen til at barn og ungdom ofte tar tilsynelatende idiotiske beslutninger, uten å vurdere konsekvensene av deres handlinger. 

• Studier viser at spilleavhengige ofte har en svekket prefrontal cortex, noe som senker deres evne til å ta de rette beslutningene – dermed er det utrolig vanskelig for dem å forstå nøyaktig hvorfor det er på tide å ta en pause fra pengespillene, selv når denne underholdningen allerede har påført dem langvarige økonomiske skader og personlige, følelsesmessige lidelser.

Kortsiktige og langsiktige konsekvenser

Problemet med dopamin, er at man trenger stadig større doser av stoffet for å føle de samme «rushet» av glede og velbehag, spesielt når hjernen allerede har utløst unødvendig store mengder tidligere, som følge av unaturlige handlinger. Dette kan fort føre til lite gjennomtenkte valg med ekstremt negative konsekvenser – inntil man til slutt mister kontrollen over sine impulser og setter ut på en evig jakt etter lykken, som heretter er praktisk umulig å finne. 

• Kortsiktige konsekvenser av tukling med hjernens belønningssystem, er at man spiller bort omfattende pengesummer uten å få noen glede eller underholdning ut av spilleøktene sine.

• Langsiktige konsekvenser kan være langt mer skadelige, og inkluderer ofte depresjon, selvmordstanker og en kronisk lidelse som krever grundig behandling i veldig mange år.

Behandling og forebygging

Heldigvis finnes det effektive behandlinger som kan hjelpe spilleavhengige med å ta kontroll over hjerneimpulsene og tvinge dopaminnivået tilbake til normale nivåer. Her kommer de veldedige organisasjonene inn i bildet – både nasjonale og private selskap tilbyr sin ekspertise og veiledning, kombinert med psykologisk hjelp og tydelige retningslinjer som er ment å dempe avhengigheten. Ganske interessant å vite at forebygging av spilleavhengighet fungerer på nøyaktig samme måte som når man hjelper narkomane, siden det er snakk om nøyaktig de samme prosessene i hjernen og samme problemer med å ta de rette beslutningene, grunnet skader i prefrontal cortex og dermed svekket logisk tankegang.

• Den største utfordringen med å behandle ludomani (medisinsk uttrykk for spilleavhengighet), er at de aktuelle personene nekter å innse at de har et problem – gjerne før det er altfor sent.

Aktuell forskning og studier

Forskere har funnet flere lenker mellom avhengighet og dopamin, redusert aktivitet i menneskenes prefrontale cortex, samt svekkelser i striatum, en annen del av hjernen som tar seg av koblingen mellom belønningssystemet og følelsene. Man har kommet frem til at spilleavhengige ikke bryr seg om gevinstene i det hele tatt – i stedet jakter man utelukkende på følelsesladde hendelser og belønninger som utløser mer dopamin. Økonomiske skader er kun en konsekvens av denne jakten, akkurat som når narkomane gjør hva som helst for å få råd til neste dose av sitt utvalgte stoff.